det var ikke bare
de store begivenhetene

det var latteren
de vare samtalene
de forsiktige klemmene

de små øyeblikkene

som smøg seg inn under
huden når ingen andre
så og tiden sto stille

det var dette de ga oss

det var vinduer
mot verden i går
i morgen og overmorgen

det var utsikter inn
i hvem vi er og vil være

vi som skal komme etter

/Runa Adelsten Jensen