Då eg sykla nedover bakken
på veg til butikken
kjende eg den gode gleda
over at kroppen fungerte.
Og gleda over at kroppen
og sykkelen fungerte
så fint saman.
Og at sykkelhjula og vegen
fungerte så perfekt saman.
Og at hjula og vegen og
lufta og fuglesongen
fungerte så godt saman.
Og at fuglesongen og lyset
i lauvet fungerte
så finfint saman.
Og at angen frå syrinbuskane
og lyset i hjarta mitt
fungerte saman på ein
slik måte at ein nesten
skulle tru at me var
ein einaste stor
familie heile gjengen.

/Helge Torvund